default-logo

En liten informasjon om en hunderase som blir mer og mer populær,
ikke bare for hundeeiere, men også for andre interesserte.

Vi ønsker med denne lille informasjonen å fortelle noe om disse hundene, som i 1937 i anledning til den «Grønne Uken» i Berlin ble anerkjent som rasen «Hovawart».

Historikk

Hovawarten er en svært gammel tysk brukshundrase, som er nevnt i skrifter helt tilbake fra det 13. århundredet. Navnet stammer fra de gamle, tyske
ordene ”hova”, som betyr gård, og ”wart” som betyr vokter. Hunden ble opprinnelig brukt til å vokte hus og gård. Rasen forsvant imidlertid nesten helt, og først i 1922 begynte entusiaster i Tyskland arbeidet med å gjenskape rasen. I forbindelse med gjenskapingsarbeidet ble det krysset inn schæfer, new foundlender, kuvaz og andre hudneraser. Hovawarten ble offisielt anerkjent som rase i 1936. Norsk Hovawart klubb ble stiftet i 1983.

Utseende

Hovawarten er en mellomstor rase (skulderhøyde for tisper 58-65 cm, og for hanner 63-70 cm). Kroppen er kraftig og muskuløs, med et fint og velformet hode hos tispene og kraftigere hode hos hannene. Benstammene skal være kraftige, og fronten dyp og bred front. Pelsen er lang og tykk og beskytter mot alt slags vær. Spesielt pelsen i fronten, ved benene og ved halen er veldig lang og fin. Likevel er pelsen til hovawarten enkel å stelle. Hovawarten finnes i følgende farger «svart med tegn» (smt), som vil si brune tegninger på hode, front og bena, «blond» og «svart».

Opplæring og bruk

MishaHovawarten, slik den fremstår i dag, er en allsidig brukshund og et behagelig familiemedlem. På grunn av dens sikre vesen og store lærevilligheten kan hovawarten brukes som redningshund og førerhund, og egner seg godt til alle typer bruks- og lydighetsarbeid.

Den er også en enestående turkamerat som holder seg i nærheten av sin eier og gjerne bærer kløv eller trekker på ski. Hovawarten beveger seg lett og grasiøst i terrenget. Hovawarten trenger helt fra begynnelsen av god kontakt med «sin» familie for å kunne utvikle alle de gode egenskaper som finnes i den. Hovawarten har stor toleranse overfor barn, men det er viktig å lære barna hvordan de skal omgås hunden. Årvåkenheten og vaktinnsiktet er godt utviklet, og hunden vil varsle når det kommer besøk – men ikke ellers.

Hovawarten er en ideell familiehund forutsatt at den får nok mosjon og mental stimulering. Siden hovawarten er en så pass stor og selvstendig hund, anbefaler vi at eieren bruker mye tid på trening og sosialisering de første årene. Hovawarten er lærevillig og oppfatter ting raskt – både det du vil den skal lære, og det du ikke hadde ment at den skulle lære. Siden rasen opprinnelig er en gårdsvakthund, er den relativt selvstendig, og krever en vennlig men bestemt oppdragelse og en tålmodig eier. En godt oppdratt hovawart som får bruke både kroppen og hodet, er en morsom, kjælen og trofast følgesvenn for familien. Norsk Hovawart klubb har flere kurstilbud, treff og aktiviteter å tilby våre medlemmer. Vi har et meget trivelig og positivt miljø. Vi har distriktskroccoontakter i forskjellige deler av landet der det er stor aktivitet. Disse kan du kontakte for informasjon om hva som skjer i ditt distrikt.

Avlsarbeid

For å kunne få til et best mulig avlssamarbeid over landegrensene, gikk den tyske hovawartklubben i 1983 sammen med hovawartklubbene i Danmark, Finland, Nederland, Norge, Østerrike og Sverige og dannet den Internasjonale Hovawart Føderasjon (IHF). Nå er også Frankrike, England, Belgia og USA medlem.

Sammendrag av rasens standard

Kraftig, middels stor, rektangulær og langhåret brukshund. Kjønnspreget fremgår tydelig av hode- og kroppsform.
Mangesidig brukshund. Harmonisk, vennlig og selvsikker, med beskyttelsesinstinkt og meget god luktesans.
Med sin harmoniske kroppsbygning og store lojalitet overfor familien er rasen en utmerket familie-, vakt- beskyttelses-, rednings- og sporhund.

Opprinnelsesland Tyskland.

Hode :
Kraftig med bred, hvelvet panne,tørt. Rett neserygg, snute og skalletak parallele og like lange. Lett markert stopp, stramme og mørkpigmenterte lepper.Sort nesebrusk.
Øyne :
Ovale eller runde, brune til mørkebrune.

Ører : Trekantede, hengene, høyt ansatte med god avstand imellom. Rekker tuil munnviken.

Bitt :
Saksebitt eller tangbitt.

Kropp :
Bred, dyp og med rommrlig bryst. Rett, fast rygg med lett hellende kryss.

Ben :
God benstamme, rette forben. Meget muskuløsr skulderparti, godt tilbakelagte skuldre, lang overarm, faste albuer. Velvinklede bakben med brede muskuløse lår, lave haser.

Hale :
Skal nå til nedenfor haseledet, bæres lavt eller over rygglinjen alt etter sinnsstemningen.

Bevegelser :
Frie, jordvinnende.

Pels :
Lang og bølgete pels, godt tilliggende.Rikelig på bryst, ben og lårenes baksider. Godt beheng på halen. Velpigmentert hud.

Farge :
Tre farger forekommer : blond, sort med blonde tegninger, og sort. Alle varianter skal ha glinsende og spenstig pels, og fargene skal være klare og distinkte.

Skulderhøyde :
Hanhund 63 – 70, Tisper 58 – 65